Det Norske Akademis Ordbok

smytte

smytte 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; smyttet, smytter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
smyttet
ubestemt form flertall
smytter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smy`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt smotte 'trang gate, smug'; jf. smott
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 smette
; smutthull
2 
dialektalt
 smal gangvei mellom hus
; smug
SITAT
  • det gode mørke listet sig frem av smytter og smug
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 49 1923)