Det Norske Akademis Ordbok

smyger

smyger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; smygeren, smygere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smygeren
ubestemt form flertall
smygere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smy:`gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av smyge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
en smygende, krypende person
muntlig
 lydløs promp
SITAT
  • magen er i ulage etter indisk mat …, og nå merker jeg at jeg har problemer med å holde luften på plass. Jeg må for all del unngå å slippe en smyger
     (Sverre Henmo Dager uten sko 56–57 2000)