smyg
substantiv
BØYNINGen / et; smygen / smyget, smyger / smyg 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
smygen / smyget
ubestemt form flertall
smyger / smyg
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smy:g]
ETYMOLOGI
fra tysk Schmiege
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg
veggflate vinkelrett på veggplanet ved vindus- og døråpninger
; sammenfellingsflate i trekonstruksjon
SITAT
-
vinduet har rundbuet overdekning og smyg både utvendig og innvendig