slyngel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slyngelen, slyngler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slyngelen
ubestemt form flertall
slyngler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sly´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra nedertysk slüngel
BETYDNING OG BRUK
1
bedragersk, sjofel person
SITATER
-
den Stensgård det er dog den mest uforskammede slyngel, jeg har kendt!
-
en slyngel som rapser fra godtfolk med en så henrivende gratie at de egentlig burde betale for fornøielsen
-
[jeg] burde fått Mikael arrestert for grov legemsskade. Men slyngelen hadde jo diplomatisk immunitet(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
en slyngel og en tyv(Ole Robert Sunde Jeg er som en åpen bok 55 2005)