kjeltring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjeltringen, kjeltringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjeltringen
ubestemt form flertall
kjeltringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`ltriŋ]
ETYMOLOGI
fra frisisk keltring 'landstryker', til sik
keltern 'bruke grove ord, skjelle'
BETYDNING OG BRUK
1
skurk
; bedrager
; slyngel
SITATER
-
du er en skurk. Relling! – En kæltring er du!
-
han er en ganske simpel kjæltring!
-
det var [hunden] «Svartflekke», den kjeltring, som havde hørt skud, slidt dragstjerten af og nu kom sættende i fuldt sprang
-
hun hadde levet et usselt liv med en kjeltring til mand og med daarlige børn
-
vekterstavene [ble brukt] for å dytte tjuver og kjeltringer tilbake til den smale veg. Eller inn i kasjotten
-
McCauley leder et lag av kjeltringer som behersker flere håndverk. Kortsvindel, sprengstoff, betongsaging, åpning av safer, spaning(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2
dialektalt
liten sukkerkavring