Det Norske Akademis Ordbok

sluttkjørt

sluttkjørt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter svensk slutkörd, første ledd slut 'utkjørt'; jf. slutt; annet ledd perfektum partisipp av kjøre
BETYDNING OG BRUK
især om idrettsutøver
 som har kjørt seg tom for krefter
; utkjørt
; utmattet
; helt ferdig
SITATER
  • da det gjenstod 5 kilometer var han så «sluttkjørt» at en grå, disig tåke hadde begynt å legge sig foran øinene
     (Adresseavisen 04.03.1932/6)
  • vi var nok slitne mot slutten, men på ingen måte sluttkjørte
     (Rogalands Avis 01.09.1972/10)
  • kroppen er sluttkjørt
     (Rogalands Avis 19.04.2016/30)