rallar
substantiv
UTTALE[ra`l:ar]
ETYMOLOGI
fra svensk rallare, trolig avledet av rallväg 'jernbane'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
omreisende anleggsarbeider (især ved bygging av jernbane)
| jf. veislusk
SITATER
-
rallarne ved jernbaneanleggene(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/1/2/2)
-
[snus] er «rallarens» trøst og glede
-
de storvokste, ubarberte rallarne med like hard hud på hendene som bark