rallar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rallaren, rallarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rallaren
ubestemt form flertall
rallarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`l:ar]
ETYMOLOGI
fra svensk rallare, trolig avledet av rallväg 'jernbane'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
omreisende anleggsarbeider (især ved bygging av jernbane)
| jf. veislusk
SITATER
-
rallarne ved jernbaneanleggene(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/1/2/2)
-
[snus] er «rallarens» trøst og glede
-
de storvokste, ubarberte rallarne med like hard hud på hendene som bark