Det Norske Akademis Ordbok

slunte

slunte 
verb
BØYNINGsluntet, sluntet, slunting
UTTALE[slu`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk slunta 'drive dank; smyge seg unna; (om hest) gå i luntetrav'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
dialektalt, især med adverbet unna
SITATER
  • da slunter enkelte kanutter unda
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 12 1923)
  • vi fire blev hørt mange gange hver eneste dag; det nyttede saavisst ikke at prøve paa at slunte unda
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 180 1926)