slukhals
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu:`k-]
BETYDNING OG BRUK
grådig, storspist person (eller dyr)
SITATER
-
de vilde spise en hel pudding alene, de slukhalser!
-
noen tok stener ut av plommer, så at ikke små slukhalser skulde sette dem i halsen
-
skyte ringsel-unger som slukhalsene [dvs. bjørnungene] ble foret med
-
overførtlitterær slukhals
-
overførttiden, den slukhalsen, har spist opp nye tre måneder av verdensforløpet