slitne
verb
MODERAT BOKMÅLslitnet, slitnet, slitning 
preteritum
slitnet
perfektum partisipp
slitnet
verbalsubstantiv
slitning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`tnə], [sli`tnə]
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt, om bånd, tau, rep
e.l. som blir utsatt for tøying eller draging
slites tvert over
; ryke
SITAT
-
det gav et støt i jægten, saa masten brak og tauge slitned
1.1
få en brist (uten å slites helt av)
; halvveis ryke eller revne
2
mest dialektalt
slites, rives løs (fra)
; løsne
SITAT
-
de [slapp] sneballen ned paa blomsterpotten, saa grener og blad slitnet