Det Norske Akademis Ordbok

sliping

sliping 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; slipingen, slipinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slipingen
ubestemt form flertall
slipinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`piŋ]Uttale-veiledning
VARIANTslipning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til slipe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å slipe(s)
i tiurspill
 kortvarig fin, høy lyd som kan minne om noe som slipes eller files
SITAT
  • etter klonken følger en tre sekunder lang sliping eller filing, og under den er tiuren både blind og døv
     (Glåmdalen 1971/75/6/5–6)
måte som diamant, glass, edelsten er slipt på
 | jf. leppe