slintre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slintren, slintrer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slintren
ubestemt form flertall
slintrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ntrə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med norrønt slyðra 'trevl'
BETYDNING OG BRUK
1
seig kjøtt-trevl
| jf. slintrete
SITATER
-
piken skrapte med kniven litt blod og slintrer av sin hvite arm
-
en liten slintre at gnage paa
-
en måke … steg til værs med en slintre dinglende fra nebbet
2
tynt, smalt stykke, remse av noe
; trevl
SITAT
-
[hun] river opp små slintrer med hud akkurat rundt neglefestet og biter dem av
2.1
tynn, flisete (hår)tjafs
SITAT
-
håret hang i slintrer over ansiktet på henne