Det Norske Akademis Ordbok

slintre

Likt stavede oppslagsord
slintre 
substantiv
BØYNINGen; slintren, slintrer
UTTALE[sli`ntrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med norrønt slyðra 'trevl'
BETYDNING OG BRUK
seig kjøtt-trevl
 | jf. slintrete
SITATER
  • piken skrapte med kniven litt blod og slintrer av sin hvite arm
     (Sigrid Undset Korset 414 1922)
  • en liten slintre at gnage paa
     (Hans E. Kinck Mot karneval 141 1915)
  • en måke … steg til værs med en slintre dinglende fra nebbet
     (Max Mauser En hai følger båten 7 1939)
tynt, smalt stykke, remse av noe
; trevl
SITAT
  • [hun] river opp små slintrer med hud akkurat rundt neglefestet og biter dem av
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 76 1999)
2.1 
tynn, flisete (hår)tjafs
SITAT
overført, muntlig
 mager og hengslete person
 | jf. slintrete
EKSEMPEL
  • hun er en tynn slintre