slemmen substantiv BØYNINGubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sle´m:(ə)n] ETYMOLOGI substantivering av slem i bestemt form entall maskulinum BETYDNING OG BRUK særlig barnespråk, særlig i tiltale til gutt eller mann slemming | jf. dummen SITAT op til den slemmen vilde hu ikke gå (Oskar Braaten Opover 3 1924)