Det Norske Akademis Ordbok

sleiping

sleiping 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sleipingen, sleipinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sleipingen
ubestemt form flertall
sleipinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæi`piŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sleip med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 lur, sleip person
SITATER
  • riktig nok fristet han å snakke seg fra det, sleipingen!
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 137 1974)
  • Boris Johnson … er en sleiping, som har falt David Cameron i ryggen
     (Adresseavisen 25.06.2016/21)
     | angående Brexit