Det Norske Akademis Ordbok

sleike

sleike 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsleiket, sleiket, sleiking
preteritum
sleiket
perfektum partisipp
sleiket
verbalsubstantiv
sleiking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæi`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sleikja; beslektet med slikke
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 slikke
SITATER
  • folk … sitter postert på berghyllene og i vikene og sleiker sol
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 30 1989)
  • et frådende sus, hav som sleiket etter ham
     (Jan Kjærstad Oppdageren 51 1999)
  • [jeg] sleika langs limet på papiret og lukka sigaretten og begynte å gå for å finne et rom jeg kunne røyke den i
     (Per Petterson Jeg forbanner tidens elv 95 2008)
  • han sleiker seg på fingertuppene etter å ha tatt i sylteagurkene
     (Kyrre Andreassen Ikke mennesker jeg kan regne med 202 2024)
1.1 
muntlig, i adjektivisk perfektum partisipp
 
sleiket
 ulastelig flidd
; slikket
SITAT
  • [jeg] laget litt ugreie med håret for ikke å se altfor sleiket ut
     (Axel Jensen Line 223 1959)
2 
overført
 smigre
; smiske
 | jf. fisle
UTTRYKK
sleike noen i ræva
vulgært
 smiske for noen
  • det kan bli skummelt med for mye nepotisme, hvor alle skal sleike hverandre i ræva
     (nattogdag.no 07.03.2013)
sleike noen oppetter ryggen
se rygg