Det Norske Akademis Ordbok

slarke

slarke 
verb
MODERAT BOKMÅLslarket, slarket, slarking
preteritum
slarket
perfektum partisipp
slarket
verbalsubstantiv
slarking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk dialekt slarke 'slepe med føttene', svensk dialekt slarka 'gå ledig'; beslektet med slarve; jf. slark
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 (henge løst, slapt og) slå, slenge omkring noe(n)
1.1 
især om støvel, sko, binding
 sitte løst
; kippe (og slå mot eller subbe langs underlaget)
1.2 
om maskindel, redskapsdel e.l.
 gå, ligge, sitte ustøtt, løst (i lager, hylse, spor eller gjenger, på grunn av dårlig tilpasning eller slitasje)
2 
gå subbende (i kippende sko eller støvler)
2.1 
dialektalt
 slentre
; slenge, drive (uten bestemt mål)
2.2 
sjelden, om gjenstand
 bevege seg skurende, skrapende, skumpende
2.3 
sjelden, om pust
 gå uregelmessig med skrapende, hivende lyd
1 
dialektalt
 (henge løst, slapt og) slå, slenge omkring noe(n)
SITATER
  • slarkende oljeklær
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 20 1906)
  • [hun] vilde krype i hus, med stakken slarkende dyvaat om sig
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 55 1917)
  • overført
     
    språket hans hangler og slarker
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
1.1 
især om støvel, sko, binding
 sitte løst
; kippe (og slå mot eller subbe langs underlaget)
SITATER
  • [når han gikk] slarked støvlerne ligegyldig og karsmæssig i sneslapset
     (Bernt Lie Guttedage 22 1905)
  • [ski]bindinger som ikke slarket
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 217 1933)
1.2 
om maskindel, redskapsdel e.l.
 gå, ligge, sitte ustøtt, løst (i lager, hylse, spor eller gjenger, på grunn av dårlig tilpasning eller slitasje)
EKSEMPEL
  • låsen slarker
SITATER
  • den skyvbare armen [på tømmerklaven] må gå så støtt at den ikke slarker
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 149 1926)
  • klinken slarket da han trykte den ned
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
2 
gå subbende (i kippende sko eller støvler)
SITATER
  • han slarker omkring i sine tøfler
     (Aftenposten 1939/48/2/6)
  • bra rødøyd er han og kommer slarkende i kalosjer, har vel ikke funnet skoene
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2.1 
dialektalt
 slentre
; slenge, drive (uten bestemt mål)
SITATER
  • han laa ubeslutsom og slarked med langskib langs sin egen kyst
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 115 1902)
  • så slarker han ut og slarker ned bakken
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
2.2 
sjelden, om gjenstand
 bevege seg skurende, skrapende, skumpende
SITAT
  • sjøen rev i fartøjet og løftede det, saa det slarkede sig over Hjelmen [en holme] og indover paa grundene
     (Jonas Lie Rutland 71 1880)
2.3 
sjelden, om pust
 gå uregelmessig med skrapende, hivende lyd
SITAT