slantedant
substantiv
BØYNINGen; slantedanten, slantedanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slantedanten
ubestemt form flertall
slantedanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`ntədant]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
slapp, ubetydelig mann
; dott
SITATER
-
en slantedant af et mandfolk
-
daarlig i elskov støt var de stedt, sat enker … eller til mand blot en slantedant!