Det Norske Akademis Ordbok

sladrer

sladrer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; sladreren, sladrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sladreren
ubestemt form flertall
sladrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`drər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sladre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som sladrer, prater
SITAT
2 
person som sladrer på noen
; tyster
SITAT
  • dersom en tilstår og den andre ikke gjør det, vil sladreren slippe vesentlig lettere unna enn den som holdt tann for tunge
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)