tyster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tysteren, tystere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tysteren
ubestemt form flertall
tystere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`stər]
BETYDNING OG BRUK
person (ofte forbryter) som tyster på (andre) forbrytere
(for å angi dem)
; politispion
; angiver
SITATER
-
beskyldning mot ham for å være tyster, politispion(Aftenposten 1928/645/4/4)
-
det [er] to tystere som uavhengig av hverandre har tipset Yttergjerde om at Skau skylder penger i hytt og pine
-
[de] ventet på en kilde, en tyster som kanskje hadde opplysninger om narkotikaetterforskningen(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)