sløyfe
verb
MODERAT BOKMÅLsløyfet, sløyfet, sløyfing 
preteritum
sløyfet
perfektum partisipp
sløyfet
verbalsubstantiv
sløyfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sløi`fə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk sloifen eller tysk schleifen, grunnbetydning 'slepe bort'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
bryte, rive ned (og fjerne) (særlig festningsanlegg, skanse,
voll e.l.)
; jevne med jorden
EKSEMPEL
-
sløyfe en festning
2
fjerne
; utelate
EKSEMPLER
-
sløyfe et avsnitt i en fremstilling
-
sløyfe siste akt i et skuespill
SITATER
-
skal vi sløyfe eller opprettholde denne anakronisme?
-
likhetsideene fra den franske revolusjon gjorde at han [dvs. Enevold de Falsen] sløyfet adelstegnet de i navnet sitt
-
½ liten rød chili (kan sløyfes)(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)| i oppskrift
-
sløyf gjerne krutongene og server ferskt eller ristet brød ved siden av(Trine Sandberg Trines mat 26 2013)
2.1
(for en enkelt gang) unnlate å utføre, gjennomføre
; la bortfalle
EKSEMPLER
-
sløyfe eksamen
-
sløyfe rengjøringen
-
sløyfe middagen
SITATER
-
tannpuss må hun sløyfe(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
vi har bestemt oss for å sløyfe desserten(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)