sløyfe

sløyfe

verb

MODERAT BOKMÅLsløyfet, sløyfet, sløyfing

preteritum

sløyfet

perfektum partisipp

sløyfet

verbalsubstantiv

sløyfing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sløi`fə]

ETYMOLOGI

til sløyfe (substantiv); jf. tysk schleifen

BETYDNING OG BRUK

refleksivt

sløyfe seg

sjelden

danne sløyfe(r)

; bevege seg i sløyfe(r)

SITAT

veien … sløyfer seg ned gjennom … byggefeltet

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)

musikk

binde sammen (enkelte toner, hvis noter er forbundet med sløyfebue) under ett buestrøk, under én innånding

Er du fornøyd med NAOB?
Bli med og bidra!