sløving
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sløvingen, sløvinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sløvingen
ubestemt form flertall
sløvinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slø:`viŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
sløv, kjedelig person
SITAT
-
vi skulle aldri bli som de voksne sløvingene