Det Norske Akademis Ordbok

skysse

skysse 
verb
BØYNINGskysset, skysset, skyssing
UTTALE[ʃy`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk skutsa; til skjot; jf. skyss
BETYDNING OG BRUK
1 
gi skyss
; transportere, befordre (reisende)
SITAT
  • bonden [ville] endelig skydse ham
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 360)
2 
jage, drive (bort, ut)
; føyse
EKSEMPEL
  • hun skysset ham ut av døren
     | fikk ham ut i en fart
SITATER
  • hun snudde sig litt og skydset væk en prospektkortsælger
     (Sigrid Undset Jenny 129 1911)
  • vi skysset kvindfolkene ut i spisestuen
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 217 1927)
  • Dylan blir skysset ut av bankettsalen og hotellet
     (Håvard Rem Bob Dylan 60 1999)
2.1 
med adverb
 sette i gang, i fart
SITAT
3 
dialektalt
 være i urolig bevegelse
; drive på
SITAT
  • hun skysset omkring ute og inde og sent og tidlig
     (Johan Bojer Samlede verker IV 101)