Det Norske Akademis Ordbok

skyss

skyss 
substantiv
BØYNINGen; skyssen, skysser
UTTALE[ʃys:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt skjótr; se skjot; omdannelse med -s fra sammensetninger som skysshest; jf. svensk skuts; jf. også skysse
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre forhold
 befordring
; det å transporteres
 | jf. båtskyss, hesteskyss, landskyss, reinskyss
SITATER
  • jeg har bestilt skyds
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 353)
  • I to reise da paa halvanden skyds
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 20)
     | dere to betaler halvannen takst
1.1 
transportmiddel
 | jf. skyssgodtgjørelse
EKSEMPEL
  • skyssen stoppet foran døren
1.2 
muntlig
 det å få sitte på med transportmiddel (uten å betale)
 | jf. friskyss
EKSEMPEL
  • få skyss med en
SITAT
1.3 
muntlig
 fart (som noe(n) får)
SITATER
  • trak han op den andre lugen [i kvernrennen] saa skulde der blive andet til skyds
     (Hans Aanrud Fortællinger III 38 1923)
  • [setter han seg] på sengens kant, så skal han da så sandelig få skyss
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 57 1931)
     | bli jaget, få fart på seg; jf. skysse
2 
i bestemt form
 person(er) som sørger for transport av reisende
SITATER