befordring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; befordringen, befordringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befordringen
ubestemt form flertall
befordringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befå´r-driŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å befordres, transporteres
; ekspedisjon, forsendelse
SITATER
-
[hundene] fik gratis befordring nogle meter tilveirs
-
en gang «strandet» hun i Bangkok fordi en orkan forhindret videre befordring til Macao(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2
noe som befordrer, fremmer
; forfremmelse
SITAT
-
der var ingen udsigt til befordring i hans kontor| forfremmelse