Det Norske Akademis Ordbok

skvadronere

skvadronere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskvadronerte, skvadronert, skvadronering
preteritum
skvadronerte
perfektum partisipp
skvadronert
verbalsubstantiv
skvadronering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skvadrone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk schwadronieren, omdannelse av schwadern 'skvaldre', påvirket av schwadronieren 'streife om som rytter'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, muntlig
 tale, snakke i det vide og brede, særlig på brautende, selvskrytende måte
 | jf. skvaldre
SITATER
  • den kjække sqvadronerende forkjæmper
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 359)
  • han var ikke saa freidig som før og skvadronerede ikke fuldt saa meget
     (Arne Garborg Hos Mama 376 1890)
  • han skvadronerte og gestikulerte i et kjør
     (Amalie Skram Constance Ring 28 1885)
  • [han] begyndte at skvadronere noget forfærdeligt om alle de unge studenter og deilige løitnanter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 67 1865)
  • eldre verbalsubstantiv
     
    evig sqvadroneren
     (Peter Jonas Collett Studenteraar 283 1934)
  • overført
     
    [fuglene stikker] næbbet frem og skvadronerer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 167)
     | jf. skvatre
  • overført
     
    musiken fyldte salvevis luften med skvadronerende fanfarer
     (Jonas Lie Livsslaven 197 1883)