skyffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skyffelen, skyfler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skyffelen
ubestemt form flertall
skyfler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schuffele, nedertysk schüfel, schüffel
BETYDNING OG BRUK
1
(en type) skyveredskap med skaft og skje- eller skovlformet
blad
SITATER
-
jeg hører skyffelen mot dørkeplatene
-
skyflene som ble brukt nu under krigen til å rote fram landminer med
2
jern med egg (i skrå stilling)
på langt skaft, særlig brukt til å fjerne ugress
SITAT
-
sjømannskoner … som sniker seg krumbøyde langs potetrennene med skyffel og grev(Roy Jacobsen Trygve Bratteli 11 1995)