Det Norske Akademis Ordbok

skrøne

Likt stavede oppslagsord
skrøne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skrønen, skrøner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrønen
ubestemt form flertall
skrøner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrø:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt skrum 'skravl, snakk, skryt'; jf. dialektalt skrynje 'fortelle skrøner' og skryte
BETYDNING OG BRUK
oppdiktet historie
 | jf. røverhistorie, løgn
SITATER
  • politiske skrøner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IX 184)
  • jeg har digtet så mangen skrøne, som fanden på prækestol
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 115)
  • fortælle skrøner
     (Bernt Lie Mot Overmagt 48 1907)
  • [dette] var en skrøne, som han hadde slaat for at gjøre sig mer bereist, end han var
     (Peter Egge Inde i Fjordene 326 1920)
  • realisere den tibetanske skrønen om å leve evig og spise solskiven
     (Axel Jensen Ikaros 156 1957)
  • du skrøner aldri, men er en skrøne selv
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 71 1972)
  • vi åt og drakk og dansa og fortalte skrøner
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 45 1995)
  • dette er ikke noen skrøne! Det er sant alt sammen!
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)