Det Norske Akademis Ordbok

skrulling

skrulling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skrullingen, skrullinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrullingen
ubestemt form flertall
skrullinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skrulle eller skrull med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 skrullete person
; tulling
 | jf. skrulle og skrull
SITATER
  • Skipperen? … Det er en gammel mand. Ja, det er også en artig skrulling
     (Gunnar Heiberg I frihetens bur 79 1929)
  • kanskje han visste at jeg fortrinsvis interesserer mig for skrullinger
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 101 1938)
  • enda en dag nesten kjemisk fri for skrullinger
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 248 1985)
  • spesialmannskaper [var] på jakt etter sprengstoff en eller annen skrulling skulle ha plassert i togsettet
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
  • Marianne visste hvor mange kunstnere som var blitt misforstått og kalt skrullinger
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • irrasjonelle skrullinger med kvinneangst og ubearbeidede traumer
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • de er psykopater, avvikere, skrullinger, de lyver og bedrar rutinemessig
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)