Det Norske Akademis Ordbok

skrulle

Likt stavede oppslagsord
skrulle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skrullen, skruller
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrullen
ubestemt form flertall
skruller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Schrulle, entall, etter nedertysk schrullen, flertall av schrul 'anfall av galskap', beslektet med eldre nederlandsk schrolle 'brumme, skjelle', lydord; jf. skrull (nøytrum) og skrull (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, mest i flertall
 grille(r)
; fiks(e) idé(er)
SITAT
2 
muntlig
 skrullete person
; skrulling
SITAT
  • psykopater og skruller
     (Samtiden 1946/35)
2.1 
skrullete kvinne
SITATER
  • den gamle skrulla som gav sig ut for baronesse
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 210 1920)
  • det er den skrulla han er gift med som har satt ut sånne rykter
     (Arild Kolstad Gruer-saken 127 1974)
3 
 muntlig
 (feminin) homofil mann
SITATER
  • feminin gammel skrulle
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 91 1991)
  • du har ultrafeminine skruller, ekstreme machomenn og traktorlesber
     (Magasinet 21.09.2013/44)