skrukken
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dansk form skrukke 'kakle, klukke, låte (om dyr)', av eldre dansk skrucke, skrocke, også med betydningen 'snakke,
sludre', jf. svensk skrocka
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
hes lyd (som fugl lager)
SITAT
-
[de svarte fuglene] lot sin fæle skrukken høre