Det Norske Akademis Ordbok

skrukk

skrukk 
substantiv
BØYNINGen; skrukken, skrukker
UTTALE[skro`k:]Uttale-veiledning
VARIANTskrukke
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt skrokkr 'sammensunket skrott; kropp'
BETYDNING OG BRUK
1 
rynke, fold i hud (fremkalt av aldring e.l.)
SITATER
  • de saa hver skrukke i hverandres ansigt
     (Hans E. Kinck Ungt folk 170 1924)
  • huden hang i slunkne skrukker under øinene
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 10 1925)
  • [han trykket] hagen sammen til en ærværdig skruk
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 193)
  • elefanter er penere i flokk og på film, på nært hold er det bare grå rynker og skrukker
     (Tove Nilsen G for Georg 278 1997)
1.1 
skjemmende fold eller rynke i tøy e.l.
SITATER
  • en skrukke på kjolen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 217 1937)
  • tettvevd stoff uten en skrukk
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 71 2014)
1.2 
i bestemt form
 
skrukken
 muntlig, til dels spøkefullt
 det rynkete hudpartiet mellom ytre kjønnsorganer og endetarmsåpning
; perineum
; mellomkjøtt
SITAT
  • [komiker] Harald Eia viser skrukken sin i programmet Åpen post
     (nrk.no 09.10.2012)
2 
dialektalt
 sammenstuet haug eller masse
UTTRYKK
i skrukk
sammenstuet
; sammensunket
3 
dialektalt
 to sammenbøyde leiver av flatbrød
4 
dialektalt
 kurv av bark
 | se for øvrig skrukke