skrode verb BØYNINGskrodet, skrodet, skrodning, skroding preteritum skrodet perfektum partisipp skrodet verbalsubstantiv skrodning, skroding FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[skro:`də] ETYMOLOGI fra middelnedertysk schrôden 'skjære'; jf. skrot BETYDNING OG BRUK gullsmedfag siselere med punsel
