Det Norske Akademis Ordbok

siselere

siselere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsiselerte, siselert, siselering
preteritum
siselerte
perfektum partisipp
siselert
verbalsubstantiv
siselering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sisəle:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ciseler, avledet av ciseau 'meisel'
BETYDNING OG BRUK
kunsthåndverk
 risse eller hamre mønster, ornament i metall(plate)
EKSEMPLER
  • siselere med punsel, fil, gravstikke
  • et siselert sølvfat
SITATER
  • det svære ciselerede armbaand
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 100 1886)
  • [ringen] var av glat guld med en enkel liten hjerteformet ciselering
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 192 1914)
  • overført
     
    vi som ciselerer ordene som bægre og som laver bevægede vers med megen kjølighet
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 19 1923)
  • jf.
     
    et smalt, langskallet hode med ualminnelig fint siselerte trekk
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 90 1952)