skråler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skråleren, skrålere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skråleren
ubestemt form flertall
skrålere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrå:`lər]
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
person som skråler
2
nå sjelden
person som gir sine meninger til kjenne på en høyrøstet,
bråkete, voldsom måte
| jf. skråle
SITATER
-
I frække skrålere
-
Steffensen [går] igjen som en gammel skraaler