skrifte
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skriftet, skrifter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skriftet
ubestemt form flertall
skrifter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri`ftə]
ETYMOLOGI
samme ord som skrift i betydningen 'nedskrevet syndsbekjennelse'; formen skrifte er en gammel genitiv, av norrønt ganga til skripta(r) 'gå til skrifte', fra gammelengelsk gān to scrifte
BETYDNING OG BRUK
især kirkevesen
EKSEMPEL
-
gå til skrifte
SITATER
-
kirken tillot ingen å nyte nattverden uten skrifte(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
[Ove] gikk til skrifte hos en katolsk prest(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
UTTRYKK
stå (til) skrifte for
overført
bli tatt i skole av
ta i skrifte
overført
ta i forhør og gi irettesettelse