Det Norske Akademis Ordbok

skrifte

Likt stavede oppslagsord
skrifte 
verb
MODERAT BOKMÅLskriftet, skriftet, skrifting
preteritum
skriftet
perfektum partisipp
skriftet
verbalsubstantiv
skrifting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skripta, til skrifte
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
kirkevesen
1.1 
avlegge skriftemål, skrifte
1.2 
om prest e.l., sjelden
 motta skriftemål fra
2 
overført
2.1 
bekjenne
; tilstå
2.2 
litterært
 motta, avtvinge tilståelse, bekjennelse fra
1 
kirkevesen
1.1 
avlegge skriftemål, skrifte
SITATER
  • – Hvor ofte skrifter du? spurte han. Jeg så forbløffet på ham. – Skrifter? utbrøt jeg. – Jeg er vel for faen ingen katolikk!
     (Axel Jensen Ikaros 105 1957)
  • [pateren] ønsket at hun hadde skriftet for ham utenfor skriftestolen
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
1.2 
om prest e.l., sjelden
 motta skriftemål fra
EKSEMPEL
  • skrifte en døende
SITATER
  • han hadde skriftet skoggangsmænd og bansatte
     (Sigrid Undset Kransen 188 1920)
     | fredløse og personer som var lyst i bann
  • han lovet alle de syndere, som han skriftet, Guds miskund
     (Sigrid Undset Husfrue 84 1921)
  • dialektalt
     
    [presten måtte] nægte dig kommunion, indtil han fik skryftet dig
     (Hans Aanrud Fortællinger III 162 1923)
  • dialektalt
     
    moren med barnet blev stående nede ved kirkedøra og presten gikk ned til henne og «skrøftet» henne
     (Ruth Hult Østfoldminne 54 1937)
2 
overført
2.1 
bekjenne
; tilstå
SITAT
  • har du nu skriftet alt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 155 1886)
2.2 
litterært
 motta, avtvinge tilståelse, bekjennelse fra
SITAT
  • hvem skal, naar [Tartuffe] er borte, skrifte huusfaderen?
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 216)