Det Norske Akademis Ordbok

skrelle

Likt stavede oppslagsord
skrelle 
verb
BØYNINGskrall eller skrelte, i denne betydningen bare skrelte, skrelt, skrelling
UTTALE[skre`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord; jf. smelle og skralle
BETYDNING OG BRUK
1 
smelle (kraftig, skrallende)
; skralle
; gi skrallende gjenlyd
SITATER
  • [barnet] kasted [begeret] fra sig, saa det skrald
     (Peter Egge Hjærtet 254 1907)
  • det skrælte slik mellem fjeldene og kastet tilbake, saa én kunde tro, det sprang hul på øret
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 218 1918)
  • nu skrell det av ski paa skaren
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 326 1925)
  • ende med ett skralt et skudd
     (Carl Vestaberg Rev 9 1929)
  • sinte-mammaen slamret i dørene så det skrall
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • stemmene utenfor skreller mot plankeveggene
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.1 
få en brist
; briste, sprekke, revne (med et smell)
SITAT
2 
om person
 slå igjen eller slå til (noe) så det smeller
; smelle (til, igjen)
SITAT
2.1 
frembringe brist i
; knekke (noe)
EKSEMPEL
  • han skrelte koppen, fatet