smelle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; smellen, smeller 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smellen
ubestemt form flertall
smeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sme`l:ə]
ETYMOLOGI
til smelle (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
plante i slekten smelle
| jf. engsmelle, nikkesmelle
SITAT
1.1
slekt i nellikfamilien, av planter med sambladet, ofte
oppblåst beger som kan bringes til å briste med et smell
| vitenskapelig navn Silene
2
redskap til å få frem en skrellende eller smellende lyd
med
3
bare i bestemt form
smella
muntlig
munnen
; snakketøyet
| jf. kjeftesmelle
SITATER
-
og hele tida gikk smella på oss. Nå som vi kunne høre hverandre, oppsto et voldsomt kommunikasjonsbehov i oss begge to(Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 72 1993)
-
smella gikk, jeg lyttet(Jon Refsdal Moe Rant 2 133 2019)
-
de var tøffe i smella(Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 391 2023)
UTTRYKK
holde smella
særlig som oppfordring
holde munn
-
hold smella på deg! sa fatter(Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 73 1990)