Det Norske Akademis Ordbok

skravering

skravering 
substantiv
BØYNINGen; skraveringen, skraveringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skraveringen
ubestemt form flertall
skraveringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrave:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skravere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skravere(s)
EKSEMPEL
  • skravering av en flate
2 
skravert felt
SITATER
  • overført
     
    langt i syd viser sig Holland i en svak skravering av fyrtaarne, kirkespir og møllevinger
     (Sven Elvestad Himmel og hav 57 1927)
  • den mørkeste skravering viser den bymessige bebyggelse
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IX 35 Wilhelm Keilhau 1931)
  • han [går] opp de bringebærrøde linoleumstrinnene med små, hvite skraveringer
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 184 1997)