skravere
verb
MODERAT BOKMÅLskraverte, skravert, skravering 
preteritum
skraverte
perfektum partisipp
skravert
verbalsubstantiv
skravering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrave:´rə]
ETYMOLOGI
etter tysk schraffieren, se skraffere, fra italiensk sgraffiare 'krasse, risse', avledet av latin graphium 'griffel', fra gresk grapheion 'griffel', til graphein 'skrive'; jf. -graf; jf. dansk skravere; se også skravering
BETYDNING OG BRUK
markere (felt på skjema, kart e.l.) med fine, parallelle
eller kryssende streker
; skyggelegge (tegning)
SITATER
-
den ældste kirken – hvis mure paa planen er mørkest skravert – var en langkirke
-
det store området som er skravert på kartet
-
min notisblokk, som jeg hadde skravert ruter i
-
stilisert bladverk mot en skravert bakgrunn
-
overførtslyngplantene skraverer veggene