Det Norske Akademis Ordbok

skrammel

skrammel 
substantiv
BØYNINGet; skrammelet
UTTALE[skra´m:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skramle
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skramle
; skramlende lyd
SITATER
  • skraml og ringl av vaaben og ridetøi
     (Olaf Benneche Der kalder et horn 35 1924)
  • [det var] mye fin musikk [på radioen], men en del skrammel også
     (Laila Stien Noveller i utvalg 104 1996)
  • overført
     
    han var ikke ute etter å gjøre opp. Det ville bare bli skrammel. Ingen var tjent med skrammel
     (Ola Bauer Forløperen 157 1999)
  • [tog]dørene lukkes med skrammel og bråk
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
2 
kollektivt
 gamle, verdiløse, kasserte gjenstander (især møbler, redskaper e.l.)
; skrot
SITATER
  • det var, som om alt, hvad huset ejede, saavel af skrammel som af kunstsager, var paa udstilling i denne stue
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 13)
  • bortkjøring av skrammel
     (Bergens Tidende 1929/235/8/1–2)
  • [han] holdt et forskrekkelig leven med kasser, bøtter og annet skrammel
     (Morgenbladet 1932/177/1/1–4)
  • [en liten] park – fylt opp av alskens skrot og skrammel – istykkerslåtte møbler og nedkjørte bildekk, råtne springmadrasser og utbrente TV-apparater
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 98 1988)
3 
kassert, verdiløst møbel, redskap, hus e.l.
SITATER
  • lade et saadant skrammel [huset] staa uden reparation
     (Alexander L. Kielland Sne 14 1886)
  • lad den staa, det stakkels skrammel, vi har det saa kjært
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 54)