skranting
substantiv
BØYNINGen; skrantingen, skrantinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrantingen
ubestemt form flertall
skrantinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`ntiŋ]
VARIANTskrantning
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
person (eller dyr, plante) som skranter, er skrøpelig
SITAT
-
en skrantning med svage lemmer og et blegt, syge ligt ansigt