Det Norske Akademis Ordbok

skrinn

skrinn 
adjektiv
BØYNINGskrint
UTTALE[skrin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'skorpete, ru'; beslektet med middelhøytysk schrinden 'bli oppsprukken'; jf. svensk skrinn
BETYDNING OG BRUK
1 
om dyr eller menneske
 fattig på kjøtt
; mager
; skrumpen
SITATER
  • [gutten var] skrind og blek
     (Peter Egge Hansine Solstad 145 1925)
  • damene kom i alle fasonger; tykke og skrinne, slitne og sprudlende, unge og aldrende
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
om kjøtt, kost
 lite nærende
; mager
SITAT
3 
om jord, jordsmonn
 ufruktbar
; mager
SITATER
  • dialektalt
     
    her var vel for skrent og usselt heroppe
     (Jacob Hilditch Fortællinger fra Folkelivet I 19 1908)
  • man gaar træt i denne skrinne norske jord
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 53 1919)
  • smaa hauger med skrinn græsbakke
     (Sigrid Undset Husfrue 112 1921)
  • det er ikke sauer på Kvalholmen. Ikke at beitet er for skrint, det er forbausende frodig her ute, men det blir for strevsomt å frakte krøttera helt ut hit
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
4 
tynt besatt
; mager
SITAT
  • biblioteket var et rom med … skrinne hyller
     (Angell 2002 53 Jón Sveinbjørn Jónsson 2002)