rangle
verb
MODERAT BOKMÅLranglet, ranglet, rangling 
preteritum
ranglet
perfektum partisipp
ranglet
verbalsubstantiv
rangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`ŋlə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
ringle (særlig med metallisk lyd)
SITATER
-
bjeldene ranglet som der var hund i flokken
-
ranglende ringbidsler
2
skrangle
; rasle
SITATER
-
et beenrad med knokler rangler
-
låsen rangler tung mot døren(Atle Rekaa Myk. Skarp LBK 2004)