Det Norske Akademis Ordbok

skrakkel

skrakkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skrakkelet, skrakler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skrakkelet
ubestemt form flertall
skrakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skrakle (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 det å skrakle
; skraklende lyd
1.1 
skranglete kjøretøy
2 
dialektalt
 lang og tynn person
 | jf. rangel