Det Norske Akademis Ordbok

skotvinge

skotvinge 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd tvinge
BETYDNING OG BRUK
foreldet, mest bibelspråk
 skorem
SITAT
  • hans skotvinge gik itu
     (Karl L. Sommerfelt (oversetter) Njaals Saga 168 1871)
UTTRYKK
ikke være verdig/mektig å løse noens skotvinge
 (etter Joh 1,27 og Luk 3,16 eldre oversettelse; 1930: skorem; 2011: sandalremmen)
stå så langt under (i åndsevner, karakter, verdighet e.l.) at det ikke kan bli tale om sammenligning
  • jeg er ikke mægtig at løse hans skotvinge
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 50 1917)
  • de tørket støvlene sine på ham, de som ikke var verdige til å løse hans skotvinge
     (H. Wiers‑Jenssen Jan Herwitz 102 1943)