skorpe
verb
MODERAT BOKMÅLskorpet, skorpet, skorping 
preteritum
skorpet
perfektum partisipp
skorpet
verbalsubstantiv
skorping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå`rpə]
ETYMOLOGI
til skorpe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
skorpe seg
1.1
danne skorpe
; bli dekket med skorpe
EKSEMPEL
-
blodet skorper seg
SITATER
-
sneen hadde skorpet sig
-
[de] senket hvert sitt smørøye i grøten og strødde på sukker som smeltet og skorpet seg
1.2
dekkes med skorper
; omdannes til skorper