autoritativ
adjektiv
UTTALE[æuto´r:itativ]
BETYDNING OG BRUK
1
som støtter seg, bygger på en autoritet
; som stammer fra sikker, troverdig kilde
EKSEMPLER
-
en autoritativ uttalelse
-
et autoritativt dokument
SITAT
-
[det lyktes] å finne tyske autoritative kilder som entydig fastslo … at krigen mellom [Tyskland og Norge] fortsatte etter 10. juni 1940(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2
som har autoritet til
å innestå for eller garantere sannheten, troverdigheten i, gyldigheten
av noe
SITATER
-
[svarene] skal trekkes tilbake, blir det opplyst på autoritativt hold(Arbeiderbladet 1968/94/1/6)
-
[det ligger ikke noen erfaring] bak denne «autoritative» dommen, bare en velkjent intellektuell fordom
-
Bjørnson [er] ikke … i nærheten av evangelistene som autoritativ forfatter(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 201 2013)
2.1
litteraturvitenskap, om forteller innenfor
episk diktning
som opptrer autoralt,
med fullt herredømme over fremstillingen
SITATER
-
fortelleren som det autoritative, belivende og styrende midtpunkt
-
i starten har fortelleren en tydelig identitet i kraft av å være bæreren av den autoritative stemmen man lytter til, stemmen som forteller historien(Thomas Lundbo Synkere og svevere 44 2010)
3
overført
som viser eller vitner om autoritet
; myndig
| til forskjell fra autoritær
SITATER
-
De formaar ikke at smække bonjourflagene tilside og plante Dem autoritativt i en stol
-
Veronikas [stemme] tynn og rasende, mannsstemmen autoritativ og overtalende
-
noen har også opplevd at kandidater de har avvist, senere blir ansatt i en høyere stilling enn dem selv eller dukker opp i en annen form for overordnet og autoritativ rolle