skjør
adjektiv
MODERAT BOKMÅLskjørt, skjøre 
nøytrum
skjørt
flertall
skjøre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
om materiale, stoff
som har lett for å briste, gå i stykker
; sprø
EKSEMPLER
-
skjørt glass
-
skjørt porselen
SITATER
-
den skjøre vaaris
-
vandrende bjerge bærer de skjøre bretter med klut og mast| de skrøpelige skip
-
stuene var fulle av ørsmå gjenstander, mye av det så skjørt at jeg ikke engang fikk lov å feie over det med fjærkosten
-
han står der tynn og skjør som et modellfly som akkurat er limt sammen(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
1.1
litterært, om tilstand, stemning e.l.
som lett brister
; som ikke tåler større påkjenning
SITATER
-
jf.al din velfærd hang i den ene skøre håbets tråd| jf. henge i en (tynn) tråd
-
stemningen hadde i førstningen været litt skjør
-
hver dag har nok i sin skjøre lykke
-
hans skjøre selvfølelse taalte ikke at agterutseiles
-
det var en skjør ro hun greide å oppnå for tiden
1.2
om person
som lett forstyrres eller brytes ned
; som lett settes ut av balanse
SITATER
-
han var temmelig skjør i hodet
-
hun led … av månesyke, derfor var hun så melankolsk og skjør(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
-
han er blitt så skjør, han går liksom opp i limingen(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2
litterært, om klang, stemme, tone
sped og tynn
; som lett kan briste
; sprø
SITATER
-
en stemme som var skjør av frygt
-
Kristin hørte ved hvert hovslag den skjøre lyd av kveldis
-
en fin og skjør tone
-
stemmen min er skjør som tynt glass(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)