Det Norske Akademis Ordbok

skjør

Likt stavede oppslagsord
skjør 
adjektiv
BØYNINGskjørt, skjøre
UTTALE[ʃø:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk schör 'skrøpelig', trolig beslektet med skjære (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
om materiale, stoff
 som har lett for å briste, gå i stykker
; sprø
 | jf. kaldskjør, rødskjør
EKSEMPLER
  • skjørt glass
  • skjørt porselen
SITATER
  • den skjøre vaaris
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 181)
  • vandrende bjerge bærer de skjøre bretter med klut og mast
     (Arnulf Øverland Brød og vin 45 1924)
     | de skrøpelige skip
  • stuene var fulle av ørsmå gjenstander, mye av det så skjørt at jeg ikke engang fikk lov å feie over det med fjærkosten
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • han står der tynn og skjør som et modellfly som akkurat er limt sammen
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
1.1 
litterært, om tilstand, stemning e.l.
 som lett brister
; som ikke tåler større påkjenning
SITATER
1.2 
om person
 som lett forstyrres eller brytes ned
; som lett settes ut av balanse
SITATER
  • han var temmelig skjør i hodet
     (Ernst Orvil Hvit uro 52 1937)
  • hun led … av månesyke, derfor var hun så melankolsk og skjør
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • han er blitt så skjør, han går liksom opp i limingen
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2 
litterært, om klang, stemme, tone
 sped og tynn
; som lett kan briste
; sprø
SITATER
  • en stemme som var skjør av frygt
     (Sigrid Undset Kransen 210 1920)
  • Kristin hørte ved hvert hovslag den skjøre lyd av kveldis
     (Sigrid Undset Kransen 313 1920)
  • en fin og skjør tone
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 165 1930)
  • stemmen min er skjør som tynt glass
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)