overskjønn
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
jus
skjønn, verdsettelse foretatt
etter anke av et allerede avgitt skjønn
EKSEMPEL
-
begjære overskjønn
SITATER
-
overført[hun] tok et stille overskjøn over steke-resterne for morgendagen| vurdering, mønstring
-
byretten ville ikke gå til et kunstnerisk overskjønn på de to malerienes ekthet eller falskhet(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2
jus, metonymisk
instans som foretar et overskjønn